Civilization IV og læreplanen i samfunnsfag

Det er flere  konsepter fra Civilization IV som kan benyttes for å fremme elevers læring. I denne bloggposten kommer jeg til å vise hvilke læringsmål fra læreplanen i samfunnsfag vi kommer til å dekke i dette opplegget, og hvordan de relaterer til spillet.

Læreplanen i samfunnsfag for VG1/VG2 er inndelt i fem hovedområder: Individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, internasjonale forhold og kultur. Hver av disse inneholder mellom fem og ni kompetansemål som elevene forventes og oppnå i løpet av året.

Spillet kan være delvis relevant i forhold til flere av disse hovedområdene, men det er særlig i forhold til internasjonale forhold spillet kan være et hensiktsmessig læringsverktøy.  Følgende kompetansemål ligger under hovedområdet internasjonale forhold:

“eleven skal kunne

  • definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
  • forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
  • gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
  • gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
  • gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
  • bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
  • gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
  • gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
  • diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling”

Udir.no

Jeg kommer her til å spesifisere hvilke kompetansemål jeg planlegger å dekke i dette undervisningsopplegget og gi en kort beskrivelse av hvordan spillet kan kobles til kompetansemålene.

definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

En vesentlig del av dette spillet er interaksjonen med ledere av andre sivilisasjoner. For at spilleren skal få tilgang til nødvendige ressurser, teknologiske nyvinninger og handelsruter er hun nødt til å ta del i diplomatiske forhandlinger med andre sivilisasjoner. Utfallet av disse forhandlingene er til stor grad avhengig av det relative økonomiske, militære og kulturelle maktforholdet mellom sivilisasjonene.

forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Forutsatt meget gunstige forhold, er det mulig å beseire spillet selv med et minimum av samhandling med andre nasjoner. Men i de fleste spill vil de ulike nasjonene til økende grad bli avhengig av hverandre som handelspartnere og militære allierte etterhvert som simulasjonen nærmer seg moderne tid.

gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør

Spilleren har mulighet til å ta del i bi-laterale og multi-laterale avtaler og traktater med andre sivilisasjoner (handelsavtaler, militære allianser og ikke-angrepspakter, boikott etc.). I de senere stadier av spillet kan spilleren også velge å vedta bindene FN-resolusjoner på områder som menneskerettigheter, tilgang til det internasjonale markedet, og  forbud mot utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

Spillet gir elevene muligheten til å simulere ulike former for globale konflikter. Når spilleren får en forståelse for hvilke geo-politiske omstendigheter som leder til konflikt (og ikke minst hvilke omstendigheter som leder til resolusjon) kan denne også anvendes i analysen av reelle konflikter.

gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

I Civilization IV er ressurser fordelt ulikt på spillebrettet. Stater som har sitt utspring i områder med verdifulle ressurser og prioriterer utvinning tidlig vil gjennomgå en raskere utvikling enn andre. Økonomisk vekst og populasjonsvekst stagnerer kjapt i stater som unnlater å bygge infrastruktur (veier, jernbane, irrigasjon etc.). Spillerne vil også oppleve at valg av politisk og administrativ styreform, samt vilje og evne til å samhandle med andre stater vil påvirke sivilisasjonens velstand.

gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

Tidlig i spillet vil eleven møte på “barbarer” og bosetninger som ikke er tilknyttet en sivilisasjon. Disse kan til en viss grad forstås som analogier til moderne ikke-statlig terrorisme. I senere stadier av spillet vil faktorer som sult og fattigdom, forurensning, autoritært styresett og utenlandsk okkupasjon føre til utilfredshet i befolkningen. Om spilleren ikke tar grep for å begrense dette, kan innbyggerne komme til å gjøre opprør.Det er flere paralleller som kan trekkes mellom disse fenomen og årsakene til terrorisme.

diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Gjennom hele spillet vil eleven måtte gjøre prioriteringer knyttet til disse spørsmålene. Spilleren må vurdere behovene til sin sivilisasjon både på kort sikt og på lang sikt for å lykkes. Noen valg kan gi umiddelbare fordeler, men kan forårsake framtidig katastrofe. For eksempel vil det å bygge kullkraftverk i alle sivilisasjonens byer drastisk øke produktiviteten på kort sikt, men på lengre sikt vil det føre til omfattende forurensing, misfornøyde og syke innbyggere.

About teacheraleks

Teacher, and Games and Learning Specialist at Nordahl Grieg Upper Secondary School in Bergen, Norway.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Civilization IV og læreplanen i samfunnsfag

  1. Vidar Kalsås says:

    Det er eit interessant prosjekt du har starta her, men eg vil gjerne peike på noko eg synest framstår som problematisk i slik du legg fram opplegget her. Ut frå den relasjonen du skildrar mellom læringsmål frå udir og potensialet i Civ 4, framstår det for meg som det manglar ein kritisk refleksjon over den virtuelle konstruksjonen som Civ 4 er. Eg skal gi eit konkret eksemepl: Læringsmålet er “bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten” og du skriv i forhold til dette at: “Spillet gir elevene muligheten til å simulere ulike former for globale konflikter. Når spilleren får en forståelse for hvilke geo-politiske omstendigheter som leder til konflikt (og ikke minst hvilke omstendigheter som leder til resolusjon) kan denne også anvendes i analysen av reelle konflikter.”
    Ein kan i spillet simulere ulike konflikter, men kun innanfor den konstruerte verda ein finn i Civ 4, det vil sei at dei omstendigheitene som leder til konflikt ikkje nødvendlig vis er dei samme som leder til konflikt i røynda. Analysen ein lærer treng dermed ikkje ha noko overføringsverdi til reelle konflikter. Spørsmålet mitt blir då korleis du har tenkt å få elevene medviten at det i Civ 4 er ein konstruksjon der enkelte faktorar vil determinere utfallet av ulike simuleringar, mens det i røynda ofte er svært komplekse forhald som verkar inn på ulike konflikter der elementa frå Civ ikkje nødvendlig vis lar seg overføre?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s